Reiskapar

Fleire av steinalderbuplassane ved Fosnstraumen var svært store, noko som tyder på at folk budde der meir eller mindre fast, og at dei jakta og fanga fisk året rundt. Heilt bufaste var dei likevel ikkje, og dei har heilt klart reist langt for å få tak i råstoff til både økser og pilspissar.

Dei fleste øksene er laga av grønnstein fra Hespriholmen ved Bømlo eller diabas frå Stakaldeneset ved Florø. Anten drog dei sjølve for å hente råstoff eller så handla dei til seg grovhogde emner eller ferdige økser. Til Sunnfjord drog dei også for å henta sandsteinsplater som vart brukte til sliping av berartsøkser, pilspissar av skifer og fiskekrokar og harpunspissar av bein.

Ved overgangen til yngre steinalder var det også vanleg å lage pilspissar av rhyolitt henta frå toppen av fjellet Siggjo på Bømlo. Seinare i yngre steinalder, for kring 4000 år sidan, gjekk reisene endå lengre og dei oppretta kontakt mot folk som dreiv med jordbruk lengre sør i Skandinavia Kunnskap om keramikk og tilgang på masseproduserte økser av flint fekk dei gjennom desse nettverka.

Det var langt å reisa nesten 20 mil med båt for å få tak i stein. At dei likevel gjorde det viser kor viktig skikkelege råvarer til å laga reiskapar til jakt og fiske var for å overleva.

Pil og boge vart nytta til jakt. Pilspissane laga dei av kvasse steinsorter som flint, kvarts og rhyolitt, eller dei slipte dei til av skifer og bein. Til fiske nytta dei harpunar til å fanga flatfisk, og krokar og fiskesøkke for stongfiske og snørefiske frå båt. Både harpunar og krokar var laga av hjortebein, medan søkka var av kleberstein, som var svært lett å forma. Klebersteinen fann dei truleg lokalt.

Alle desse reiskapane laga dei sjølve på buplassane, der arkeologane finn spor etter både hogging av stein og splitting og sliping av bein. Skinnskraparar av stein viser at dei garva skinn til blant anna klede, og tverrøksene bruka dei til utholing av trekar og stammebåtar og til anna trearbeide. Flintknivar var ikkje like godt egna til å spikke med som moderne stålkniver, og ein brukte sikkert mer øks selv til finarbeide.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s